22 år lang er denne historien. Hvis du vil følge meg gjennom de 22 årene, så må du lene deg tilbake og være forberedt på en sterk historie som på mange måter er sår, men som i år starter et nytt kapitel.
I 1986, i mars, fikk vi spørsmål om å ta vare på ei nyfødt lita jente som skulle være i fosterhjem inntil ting ble avklart med mamman hennes.. Vi sa JA og fikk lille
Ingvild bare 5 dager gammel. Jenta var så skjønn! Vi koste oss med henne og nøt å være småbarnsforeldre og gå ut med barnevogn til tross for bare to dagers "svangerskap" og ingen stor mage på meg som reserve"mamma". Å være fosterforeldre er spesiellt. Man får hele tida beskjed fra sosialkuratorer om å IKKE knytte seg til barna, for de er bare til låns og man vet ikke hvor lenge... Gode Gud, og DET mener lærde folk går ann? Umulig! Ungen blir som ens egen. Man føler presis det samme som for egnefødte barn, til tross for alt man vet så godt!
Lille Ingvild var intet unntak...
Men.....det ble som vi frykta...ho ble flytta da ho var tre år.... og en lang historie kan presses ned noen år.. De neste årene var ho på besøk, noen ganger to uker, andre ganger lenger, men vi hadde ikke så mye kontakt etterat Ingvild begynte på skola.... Bare to tre ganger, tror jeg. Vi husket henne til jul og bursdager, men visste at vi ikke hadde "rett" til henne, så vi prøvde å ta hensyn. Tanken om at Ingvild sikkert hadde glemt oss, var også der... de tre første årene av livet er det ikke lett å huske så mye fra.
Ingvild bodde etter ei tid i et nytt fosterhjem.. Og da ho var konfirmant kom det en koselig innbydelse til selskapet hennes. Å, så glade vi ble! Vi skulle dra å møte henne etter flere år. Det VAR en sterk dag! Jeg var nervøs, men jeg var bare glad den dagen! Ingvild var så nydelig i den grå kystdrakten sin! Men sangen jeg hadde skrevet til dagen hennes, ble det bare jeg som sang. De andre i familien hadde for stor klump i halsen.. Jaja, verst var det vel for Ellen. De to jentene hadde utrolig mye sammen som små...Ellen var tre år da Ingvild kom til oss, og det var nok ho av ungene, som sørga mest da Ingvild flytta.. Tomrommet var alltid der.....! Etter "lillesøstra" som hadde vært der som en solstråle og lekekamerat!...
I november 2007 skulle imidlertid Ellen og familien hennes til syden. På flyplassen skrev Ellen en sms til meg.: "mamma, gjett hvem som er her, INGVILD med stor mage, og type!"
Du store verden! Tenk at de skulle reise med samme fly, de havna på samme plass, på samme hotell og skulle være like lenge. Noen av dere som tror på tilfeldigheter?? Ikke VI hvertfall!
Det ble to uker som for min biologiske datter har satt spor. Og for min fosterdatter har forandra mye. De fikk gjenoppretta kontakten, de fikk fortalt hverandre hvordan de hadde savna hverandre og de bestemte at NÅ, ALDRI.... skal kontakten bli brutt! HVER dag fikk jeg sms fra Gran Canaria... fra TO jenter som opplevde MER enn sol og varme! Tårer fløt, spørsmål fikk svar og mange ting falt på plass.... VI HER HEIME VAR SÅ TAKKNEMLIGE!
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Den babyen jeg skrev om som ble født 16.febr. er Ingvild og Yngve sin.... Det er ikke vårt barnebarn, men det er vårt likevel...på ett vis. Vi føler det sånn og vil sikkert komme til å si at vi har 5 barnebarn når noen spør... Ingvild har ei mamma, ho har et annet sett fosterforeldre, men ho vil alltid være vår spesielle lille engel, som vi bare fikk låne ei tid mens ho var lita. Vi har bestemt oss for å starte HER... glemme at vi mista kontakten, og heller se FRAMOVER
sammen!
Her er den VOKSNE utgaven av jenta som henger i flere yngre utgaver i glass og ramme på veggen i stua vår!
Alltid sprudlende og i farta, lyshåret og snar på beina var ho som lita.... til glede for oss alle !
Så ble vi enda en gang bedt i selskap.... den 18.mai 2008 ..nemlig til
TOBIAS SIN BARNEDÅP!
"Onkel" Ole Kristian var der............. han er i fosterhjem hos oss, kom til oss i 1992, da var han tre år gammel....
resten av familien, alle, unntatt mannen til Ellen var der, han jobba........
"Tante" Tove var der..........
"Onkel" Øyvind og ungene hans var der......

Marsipankaka til den lille hovedpersonen var i boks!

Yngve sine onkelunger sang til ære for Tobias.... JESUS ELSKER ALE BARNA!

Her står den stolte mamma INGVILD og hennes andre fostermor Heidi...........

Så ble TOBIAS døpt og velsigna i Jesu navn..... før INGVILD plutselig forsvant ut og ble litt for lenge borte, syns vi som satt igjen inne.....vi venta på siste sangen og at dåpsbarna skulle gå ut sammen med presten, men
det skjedde noe helt annet.....uventet og overraskende.........

.........inn kom INGVILD, nydelig pynta som
BRUD ........sammen med Yngves bror, som også var Yngves forlover!
Hvor mange tårer som fløt resten av gudstjenesten, vet jeg ikke.. Bare at det var gripende !

Så gav de hverandre et JA! Ingvild og Yngve! Så ble de ekteparet Larsen og fikk Guds velsignelse over samlivet sitt. Så godt at noen velger å gifte seg idagens Norge!
GRATULERER! Se så flott par! Kamera, tårer og gratulasjoner vandret hånd i hånd!
Hjelp oss å be for dem, at de må holde sammen og alltid kjenne på kjærlighet til hverandre!

Og endelig.............................................. bryllupskysset.
Sist helg dukka plutselig den lille familien Larsen opp her.... Ellen og gutta hadde kommet fra Rognan og ho var ligg YGG.... litt småsprø....men at vi plutselig skulle få SÅ celebert besøk, det hadde jeg ikke forstått...men så K O S E L I G! Vi har hatt ei spesiell helg! Vi har skravla, spist, feira 34 års bryllupsdagen vår, vært på Glomfjellet, sitte utover nettern og spilt Millionær, kosa med ungan og vi har vært på SVARTISEN..........
Blomstene bøyde seg og hilsa på, de så at her kom en fornøyd gjeng som trengte oppmerksomhet fra alle ............naturen sjøl ønsket oss velkommen til Svartisen!
Elin og Nicolai var med på turen....
Aslak og Victor sjølsagt også................. og forfatterern... les bestemor/mommo/farmor
Han far sjøl, han Yngve.......
Og ho Kira, hunden hans Yngve....
Vel heime ble "tante "Ellen trøtt, og ville sove ilag med Tobias...
Yngve er vi blitt skikkelig glad i. Han passer perfekt inn i familien vår.... kjempeflott mann Ingvild har funnet seg! Eller var det motsatt.... han som fant henne!?? Ikke vet vi...
TOBIAS er som skapt for å komme inn i Bestemors hus! Han er blid som dagen er lang, ja, det var ikke mye bry med han... han sov og spiste og spiste og sov og resten av tida smilte han...
.....eller bada.............
....eller satt på "moffa" sitt fang..............
.........eller hang på "mommo" sin arm.....Det ble mye kosing i helga, med så mange gode små kinn i huset! Tobias er fire mnd nå!....
Han er bare skjønn, denne spesielle gutten! Likner så på sin pappa, ser du :)!
TOBIAS, tusen takk for at du kom til oss i helga! Skulle ønske du bodde litt nærmere, men men..
Tusen takk, Ingvild, for den du er!! Du har gitt oss masse glede i livet! Fra den marsdagen du kom til oss, og til idag. Selv om årene vi ikke hadde kontakt, er ugjenkallelig, så var DU hele tiden i tankene og bønnene våre. Og sååå en dag, dukka du opp igjen. Helt uventet! Helt tilfeldig? VI tror ikke det! Vi tror det var ett av Guds underfulle svar på våre bønner.. og vi tror det var/er en plan i det hele!!
LA OSS ALLTID HOLDE KONTAKTEN NÅ, JENTA VÅR!
GLAD I DEG!